Dreneringsnettverk for vannbesparelsesprosjekter
Kort beskrivelse:
- Dreneringsnettverket i vannforsyningsprosjekter er et system som brukes til å drenere vannforekomster i vannforsyningsanlegg som demninger, reservoarer og diker. Hovedfunksjonen er å effektivt drenere sigevann inne i demningen og diker, senke grunnvannsnivået og redusere porevannstrykket, og dermed sikre stabiliteten og sikkerheten til vannforsyningsprosjektkonstruksjonene. Hvis for eksempel sigevannet inne i demningen ikke kan dreneres i tide i et demningsprosjekt, vil demningen være i en mettet tilstand, noe som resulterer i en reduksjon i skjærstyrken til demningsmaterialet og øker potensielle sikkerhetsfarer som demningsskred.
- Dreneringsprinsipp
-
- Dreneringsnettverket i vannvernprosjekter benytter hovedsakelig prinsippet om gravitasjonsdrenering. Inne i demningen eller damveggen, på grunn av vannstandsforskjeller, vil vann strømme fra et høytliggende sted (som siveområdet inne i demningen) til et lavtliggende sted (som dreneringshull, dreneringskanaler) under tyngdekraftens påvirkning. Når vann kommer inn i dreneringshullene eller dreneringskanalene, dreneres det deretter til et trygt område utenfor demningen, for eksempel den nedstrøms elvekanalen i reservoaret eller et spesielt dreneringsdam, gjennom et rørledningssystem eller en kanal. Samtidig gjør filterlaget at jordstrukturen forblir stabil under dreneringsprosessen, slik at man unngår tap av jord inne i demningen eller damveggen på grunn av drenering.
- Bruksområder i ulike vannbesparelsesprosjekter
- Damprosjekter:
- I en betongdam vil det i tillegg til å sette opp dreneringshull og dreneringskanaler, også settes opp dreneringsanlegg i kontaktområdet mellom damkroppen og fundamentet for å redusere løftetrykket på damfundamentet. Løftetrykk er et oppovergående vanntrykk i bunnen av demningen. Hvis det ikke kontrolleres, vil det redusere den effektive trykkspenningen i bunnen av demningen og påvirke demningens stabilitet. Ved å drenere sigevannet fra damfundamentet gjennom dreneringsnettverket kan løftetrykket reduseres effektivt. I et jord-berg-damprosjekt er utformingen av dreneringsnettverket mer komplekst og må ta hensyn til faktorer som permeabiliteten til damkroppsmaterialet og damkroppens helning. Vanligvis vil vertikale dreneringslegemer og horisontale dreneringslegemer settes opp inne i damkroppen, for eksempel dreneringssandsøyler pakket inn i geotekstiler.
- Levee-prosjekter:
- Vognvoller brukes hovedsakelig til flomkontroll, og dreneringsnettverket deres fokuserer på å drenere sigevann fra flomvollen og fundamentet. Dreneringsrør vil bli satt opp inne i flomvollen, og det vil bli satt opp avskjæringsmurer og dreneringsbrønner i fundamentdelen. Avskjæringsmuren kan forhindre at eksterne vannforekomster, som elvevann, trenger inn i fundamentet, og dreneringsbrønnene kan drenere sigevannet inne i fundamentet, senke grunnvannsnivået i fundamentet og forhindre potensielle katastrofer som rørledninger i fundamentet.
- Reservasjonsprosjekter:
- Dreneringsnettverket til et reservoar må ikke bare ta hensyn til dreneringen av demningen, men også dreneringen av de omkringliggende fjellene. Det vil bli satt opp skjæringsgrøfter i skråningene rundt reservoaret for å fange opp overflateavrenning som regnvann og lede det til dreneringskanaler utenfor reservoaret, slik at regnvann ikke skyller ned i skråningene og trenger inn i reservoardemningens fundament. Samtidig må dreneringsanleggene til selve reservoardemningen sikre at sigevannet fra demningen kan dreneres ut i tide for å sikre demningens sikkerhet.
- Damprosjekter:
| Parameterelementer | Enhet | Eksempelverdier | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
| Diameter på dreneringshull | mm (millimeter) | 50, 75, 100, osv. | Den indre diameterstørrelsen på dreneringshullene, som påvirker dreneringsstrømmen og filtreringen av partikler med forskjellige størrelser. |
| Avstand mellom dreneringshull | m (meter) | 2, 3, 5 osv. | Den horisontale eller vertikale avstanden mellom tilstøtende dreneringshull, som settes i henhold til den tekniske konstruksjonen og dreneringskravene. |
| Bredde på dreneringsgallerier | m (meter) | 1,5, 2, 3 osv. | Bredden på tverrsnittet av dreneringskanalen, som skal oppfylle kravene til personelltilgang, installasjon av utstyr og jevn drenering. |
| Høyde på dreneringsgallerier | m (meter) | 2, 2,5, 3 osv. | Høydemålet til tverrsnittet av dreneringskanalen. Sammen med bredden bestemmer dette vannføringskapasiteten og andre egenskaper. |
| Partikkelstørrelse på filterlag | mm (millimeter) | Fin sand: 0,1–0,25 Middels sand: 0,25–0,5 Grus: 5–10, osv. (eksempler for forskjellige lag) | Partikkelstørrelsesområdet til materialene i hvert lag av filterlaget, slik at det kan drenere vann samtidig som tap av jordpartikler forhindres. |
| Materiale i dreneringsrør | - | PVC, stålrør, støpejernsrør, etc. | Materialene som brukes til dreneringsrør. Ulike materialer har forskjeller i styrke, korrosjonsbestandighet, kostnad osv. |
| Dreneringsstrømningshastighet | m³/t (kubikkmeter per time) | 10, 20, 50 osv. | Mengden vann som slippes ut gjennom dreneringsnettet per tidsenhet, som gjenspeiler dreneringskapasiteten. |
| Maksimalt dreneringstrykk | kPa (kilopascal) | 100, 200, 500, osv. | Det maksimale trykket som dreneringsnettet tåler, som sikrer stabil drift under normale og ekstreme arbeidsforhold. |
| Dreneringshelling | % (prosent) eller grad | 1 %, 2 % eller 1°, 2°, osv. | Helningsgraden til dreneringsrør, gallerier osv., ved bruk av tyngdekraften for å sikre jevn drenering av vann. |









